Christen Hausken lagde i 1995 et jubileumshefte i forbindelse med Torvastad Idrettslag sitt 50 års jubileum. Sammen med Christen har vi fått lov til å publisere tekst og innhold fra dette heftet på vår nettside der vi ønsker å presentere litt av historien til Torvastad Idrettslag. Andre innlegg tar oss med til etableringen av Hålandsbanen.
Tekst som kommer frem i innlegg er i sin helhet hentet fra Torvastad Idrettslag 50 år som er skrevet av Christen Hausken
Straks etter starten i 1945 meldte behovet seg for en idrettsplass. Den første treningen foregikk på Padda og Bøneset, og siden fikk en låne Visnesbanen hvor mange harde kamper ble utkjempet. Men selv om det var moro, var det kaldt og ingen varig Iøsning å sitte på lasteplanet på en lastebil i 12 km for å trene og spille kamper. Dessuten kunne både kamper og treninger ta tid. Ballen blåste ofte på sjøen og da matte den “fiskes” opp igjen
Den store ildsjelen for bane på Håland var Olav K. Johansonsom var nestformann i idrettslagets to første år og som overtok som formann på generalforsamlingen 8. desember 1946. 25.09.46 ble arbeidet med banen startet opp. Olav K. Johanson nedla et kjempe arbeid som pådriver og dugnadsleder. Ingen tvil om at han må få betegnelsen “Hålandsbanens Far”.
Olavs stående ordre var: Ingen trening før man først hadde lagt ned 10 bass på banen. For øvrig ble banen tatt i bruk til trening allerede etter at man var ferdig med ca. 100 kvadratmeter
Det tok imidlertid lang tid før den første bassen kunne legges.
- I et NS-styrt kommunestyre ble det 07.02.44 nedsatten nemnd som skulle finne et “høvelig” område til idrettsplass.
- 27.03.45 ble nemndas innstilling om a velge omrade sør for Hålandskole lagt fram for kommunestyret. Freden kom og NS-styret måtte gå av.
På idrettslagets første styremøte ble det vedtatt at Olav Haaland skulle forespørres skriftlig om han var villig til å selge tomt til idrettsplass. I første omgang fikk man negativt svar.
På et medlemsmøte 01.02.46 ble Peder M. Storesundog Olav K. Johanson valgt som idrettslagets representanter til en idrettsplassnemd. Nemnda hadde ellers Thomas Stange, Martin Kalas og Thomas Hausken som kommunale representanter, mens herredsagronom Mons Dale og Ing. Vang fra Haugesund kommune var faglig hjelp.
På et møte den 17.09.46 i det nye kommunestyret ble det vedtatt at det skulle kjøpes inn 8,3 mål av Olav Haalands eiendom på Håland. Senere fastsatte takstnemnda prisen til 4 935 kr.
25.11.46 startet arbeidet opp. Idrettslaget bestemte å ansette Anders Knutsen som arbeidsformann og dessuten fikk han 3-4 Lønnede arbeidsfolk med seg.
21.10.47 ble det på styremøtet vedtatt å sende søknad til herredsstyret om å få utbetalt de resterende 4 000 kr. som var avsatt tilIdrettsplassen.
03.11.47 vedtok styret å søke herredsstyret om å få opptaet lån på 10.000 kr med kommunegaranti i Torvastad og Skare Sparebank.
I november 1946 bestemte styret i idrettslaget å sende et sirkulere til samtlige bedrifter i kommunen med henstilling om å yte bidrag til opparbeidelse av idrettsplassen. Samtidig vedtok man å gå rundt med innsamlingslister i bygda. Ellers fikk medlemmene i idrettslaget på et idrettsmøte på Håland skole 17.11.46, valget mellom dugnad eller pengeytelser. 60-70 medlemmer møtte og det ble oppskrevet i alt 101 dagsverk og betalt inn kr.724,60. Hvert dagsverk ble verdsatt til 15 kr. Og samlet verdi ble dermed 2239,60,-. I 1948 sendte man et nytt brev til bedriftene i bygda om bidrag tilidrettsplass.
Alt ble gjort for å skaffe midler til Hålandsbanen. Ungguttene Kåre Johansson (13), Arne Steinstø (14) og Magnus Steensnæs (15) i Viken arrangerte utlodning og fikk inn 70 kr. og 70 øre til banen. Ingen tvil om at hjertene til disse ungguttene som senere skulle bli viktige brikker i idrettslaget, tidlig begynte å banke for klubben.
Hålandsbanen var klar til seriekampen mot Haugar 22.08.48. Da var det lagt bass på et 85 x 45 m stort område. Haugar vant åpningskampen 4-0. Ellers ble det allerede i 1948 nedsatt en nemnd bestående av Sigmund Håland, Leiv Vikingstad og Johannes Vold som skulle ta seg av beplantningen rundt Idrettsplassen.
* Banen skulle imidlertid gjøres større. Problemet var økonomien. På et medlemsmøte 16.09.49 ble det vedtatt at TILs medlemmer skulle gi endagslønn hver for å holde folkene i arbeid på idrettsplassen.
* 11.09.49 ble det med hjelp av lønnet arbeid utplanert 500 kvadretmeter, mens det ved frivillig arbeid ble lagt 325 kvadratmeter bass.
* TIL fikk 4 000 kr. av tippemidlene i 1949 . Fra lagets medlemmer ble det samlet inn 3 016 kr. Ellers ble det på årsmøte 28.10.49 med 60 medlemmer til stede, vedtatt å oppta nok et lån til idrettsplassen. Følgende kausjonerte for lånet på 2 000 kr. Peder M. Storesund, Rolf Steensnæs, Ole M. Bøe, Olav K. Johanson, Henning Lillesund, Henrik Hausken, Leif Vikingstad og Øistein Sletten.
* 27.09.50 vedtok man foreløpig å avslutte arbeidet påidrettsplassen fordi økonomien ikke lenger strakk til.
